Denne ordlista inneholder definisjoner av de sentrale begrepene i faget økonomi og informasjonsbehandling. Når et ord står med STORE BOKSTAVER i en forklaring av et annet ord så betyr det at ordet også finnes som et eget oppslagsord.

 AKKORDLØNN: Avtalt lønn pr produsert enhet.

AKSEPT: Godtakelse av et tilbud som gjør at det blir  inngått en avtale.

AKSJE: En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Hver aksje lyder på like store beløp. Summen av alle aksjene er selskapets aksjekapital.

AKSJEFOND: Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i aksjer og andre verdipapirer.

AKSJESELSKAP   AS: Selskap som kan ha fra en til mange aksjonærer. En foretaksform der eierene sitt ansvar for selskapets gjeld er begrenset til den del av aksjekapitalen som de har kjøpt.  Egenkapitalen består av aksjekapital, reservefond og disposisjonsfond. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Aksjeloven inneholder detaljerte bestemmelser om selskapets organisering og virksomhet.

AKSJESPARING MED SKATTEFRADRAG (AMS): Når du kjøper aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen får du 15% fradrag i skatten. Dette gjelder for opptil kr 5000 i skatteklasse 1 og kr 10 000 i skatteklasse 2 pr år og pengene blir bundet i 4 år. (Denne ordningen opphørte 1/1 2000)

ALDERSPENSJON: Lovfestet inntekt fra folketrygden for pensjonister (eldre enn 67 år).

AMS: Forkortelse for AKSJESPARING MED SKATTEFRADRAG.

ANGREFRIST: Tidsrom (10 dager eller 3 måneder) etter visse typer kjøp (f.eks. messesalg og dørsalg) hvor ANGREFRIS­TLOVEN gir kjøperen rett til å levere varen tilbake hvis hun angrer på kjøpet.

ANGREFRISTLOVEN: Loven gjelder ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted, dørsalg, telfonsalg, messer osv. Kjøperen har 10 dager eller tre måneders angrefrist

ANGREFRISTSKJEMA: Skal leveres sammen med varen ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted.

ANLEGGSMIDLER: Driftsmidler, eiendeler, som er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel bygninger, maskiner, utstyr, biler.

ANNUITETSLÅN: Et lån der summen av renten og avdrag er den samme i hele låneperioden. (Forutsatt at renten er den samme hele tiden.)

ANSVARLIG SELSKAP  ANS: Bedrift som har to eller flere eiere.  De er personlig og solidarisk ansvarlig for bedriftens gjeld.   Eierne lager en selskapsavtale som regulerer forholdet mellom eierne, jfr. Selskapsloven av 1985.

ARBEIDER: Enhver som mot vederlag utfører arbeid av hvilken som helst art i en annens tjeneste.

ARBEIDSGIVER: Enhver, som sysselsetter en eller flere arbeidere.

ARBEIDSGIVERFORENING: Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidere.

ARBEIDSKONTRAKT: Skriftlig avtale eller kontrakt om lønns- og arbeidsvilkår.

ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD: Se DAGPENGER.

ARBEIDSLØSHET: En person er arbeidsløs hvis han a) er i stand til å arbeide, b)ønsker å ha et inntektsgivende arbeid og c) ikke har slikt arbeid.

ARBEIDSMILJØ: Arbeidsmiljøloven av 1997 tar sikte på å bedre både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø i en bedrift.

ARBEIDSSTENGING (LOCK OUT): En hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist med en fagforening.

ARBEIDSSTYRKE: Arbeidsføre personer i alderen 16-74 år som enten er sysselsatte i inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkere uten arbeidsinntekt.

ARBEIDSTILSYNET: Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven blir fulgt.

ATTFØRING: Planmessig arbeid for å hjelpe funksjonshemmede personer til i størst mulig grad å klare seg selv og oppnå høvelig sysselsetting og sosial tilpasning.

AVANSE: Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Avansen regnes i prosent av inntakskost.

AVBETALINGSLÅN: Finansieringsform hvor en del av kjøpesummen blir betalt kontant og resten i faste (månedlige) avdrag.

AVGIFT: Offentlig skatt på varer og tjenester. F.eks. tobakksavgift for å motvirke røyking og miljøavgifter for å bedre miljøet.

AVKASTNING: Økonomisk resultat av pengeplassering.

AVSKRIVNINGER: En planmessig fordeling av en eiendels verdiforringelse over flere regnskapsperioder. Eksempel: En maskin som koster 200 000 kroner i anskaffelse har en brukstid på fem år. Dersom verdiforringelsen er like stor hvert år blir avskrivningen 40 000 kroner pr. år.

AVTALE: Oppstår når et tilbud besvares med en aksept.

AVTALEGIRO: Utbetaling av penger fra en konto på faste, forhåndsavtalte datoer uten at det er nødvendig å fylle ut giroblankett hver gang.

BALANSE: Viser bedriftens økonomiske stilling. En oppstilling av bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital.

BANKGIRO: Betalingsformidling via bankene.

BARNEBIDRAG: Lovbestemt underholdningsbidrag til barn. Betales av den av foreldrene som ikke bor sammen med barna ved skilsmisse.

BARNETRYGD: Lovbestemt, ikke behovsprøvd stønad til barnefamilier med barn under 16 år.

BEHOV: Når folk har behov for et gode betyr det at de føler trang til å skaffe seg denne varen eller tjenesten. Vi skiller melllom nødvendige behov, sosiale behov og åndelige behov.

BEHOVSPRØVING: En vurdering av om noen har rett til å motta en ytelse. F.eks. økonomisk sosialhjelp eller stipend i Statens lånekasse. Søkeren vurderes da i forhold til en vedtatt norm.

BETALINGSDYKTIG: Se LIKVIDITET

BETALINGSKORT: Kort hvor brukeren får regning for bruken etter bruk, gjerne en eller to ganger i måneden.

BIDRAGSMETODEN: En kalkulasjonsmetode der vi skiller mellom faste og varible kostnader.  Salgspris minus variable kostnader er lik dekningsbidraget.  Metoden benyttes også til økonomiske analyser for å finne dekningspunkt, dekningsgrad og sikkerhetsmargin.

BLANDINGSØKONOMI: En økonomi hvor det er en blanding av planøkonomi og markedsøkonomi.

BNP: Forkortelse for BRUTTONASJONALPRODUKT.

BOKFØRING: Registrering av bilag etter et bestemt system for at vi kan få oversikt over bedriftens resultat og økonomiske stilling. Vi bruker dobbel bokføring og en kontoplan som er satt opp etter Norsk Standard Kontoplan (NS 4102).

BOLIGSPARING FOR UNGDOM (BSU): Ordning som gir personer under 34 år 20% skattefradrag på å spare i banken opp til kr 15 000,- pr år. I alt kan det spares maksimalt kr 100 000,- på denne måten og pengene må brukes til til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av gjeld på egen bolig (2000)

BONUS: Andel av en bedrifts overskudd som de ansatte får i samsvar med avtale som bedriften og de ansatte har inngått på forhånd. Bonusen er gjerne knyttet til produktivitetsøkning.

BRANSJENEMD: Klagenemd ved forbrukertvister. Avlaster Forbrukertvistutvalget.

BRUKSKONTO: Konto som du bruker til å betale løpende utgifter med ved hjelp av kort, giro og sjekk.

BRUTTOFORTJENESTE: Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Bruttofortjenesten regnes i prosent av salgsprisen.

BRUTTOLØNN: Lønn før trekk. Vi skiller mellom ordinær bruttolønn før overtid og bruttollønn inkludert overtidstillegg.

BRUTTONASJONALPRODUKT: Bruttonasjonalproduktet måler verdiskapningen i næringsvirksomhet og i offentlig sektor i et land.

BRØNNØYSUNDSREGISTRENE: Offentlige dataregistre som; Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret

BUDSJETT: En oversikt over forventede inntekter og kostnader i framtida.  Vi kan ha måndesbudsjett, årsbudsjett og langtidsbudsjett.

BUDSJETTKONTROLL: Sammenligning av regnskap og budsjett for en periode.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Et produksjonsmønster og livsstil som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

BØRS: Organisert markedsplass hvor kjøpere og selgere kommer sammen for å kjøpe og selge verdipapirer og valuta.

DAGPENGER: Ytelser som arbeidsledige får.  Pr. dag utgjør de 2,4 promille av årsinntekten.

DEBET: Venstre side av en konto

DEBITOR: En som man har penger tilgode av.

DEKNINGSBIDRAG: Forskjellen mellom salgsinntekt og variable kostnader.

DEVALUERING: Regjeringen i et land reduserer verdien av landets penger i forhold til utenlandske penger. Landets pengeenhet skrives ned.

DIREKTE KOSTNADER: Kostnader som   kan henføres til en bestemt vare eller vareparti.

DISPONIBEL INNTEKT: Den inntekt (minus skatt) som kan brukes uten at man tar av sparepenger eller andre verdier som man har.

DOBBEL BOKFØRING: Ved bokføring av et regnskapsbilag skal det føres like store beløp både til debet og til kredit på ulike kontoer.

DRIFTSREGNSKAP OVERFOR UTLANDET: Et regnskap over landets inntekter og utgifter overfor utlandet i løpet av (vanligvis) et år.

DRIFTSRESULTAT: En bedrifts driftsresultat er lik bedriftens driftsinntekter (omsetning) minus vareforbruk, lønn, husleie og andre ordinære driftskostnader.

EFFEKTIV RENTE: Alle utgifter forbundet med å ha et lån (renter, gebyrer, provisjoner og andre utgifter), regnet om til helårig etterskuddsrente.

EGENKAPITAL: Den går fram av balansen og er lik eiendeler minus gjeld. Den kalles også for netto formue.

EKSPORT: Utførsel. Salg av varer og tjenester til utlandet.

EKSPORTNÆRINGER: Næringer som selger sine produkter i utlandet.

ENEIERFORETAK: Bedrift som har en eier og som står personlig ansvarlig for hele bedriftens gjeld.

ENHETSREGISTERET: Offentlig register som inneholder opplysninger om bedrifter og organisasjoner.  De tildeler bedriftene et organisasjonsnummer.

enkelte av medeierne er ansvarlig for selskapets totale gjeld med hele sin personlige formue.

ETABLERER: En person som vil starte en ny bedrift.

ETABLERINGSGEBYR: Bankgebyr som må betales før et lån bblir utbetalt.

ETIKK: Refleksjon over egen og andres moral. Moralens teori.

ETTERLATTEPENSJON: Lovbestemt støtte fra Folketrygden til etterlatte ved dødsfall.

ETTERSKUDDSRENTE: Renter som betales ved slutten av en tillbakebetalingstermin for et lån.

ETTERSPØRSEL: Etterspørrerens evne og vilje till å betale for et gode.

FAGFORENING: Enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere.

FAGFORENINGSTREKK: Trekk i lønn av fagforeningskontingent.

FAST FORHÅNDSPRIS: Pris som du avtaler på forhånd med en som skal utføre en tjeneste for deg, f.eks. ved en bilreparasjon.

FASTE UTGIFTER: Utgifter som vi på kort sikt ikke kan påvirke størrelsen av. F.eks. renter på lån og fjernsynsavgift til NRK.

FASTLANDS-NORGE: Norsk virksomhet uten oljevirksomhet og -boring på norsk kontinentalsokkel og utenriks sjøfart.

FELLESBEHOV: Behov som en person ikke kan få tilfredsstilt uten at en eller flere andre personer får tilfredsstilt tilsvarende behov. Blir også kalt kollektive behov. Eks.: merking av sjøleia langs kysten.

FELLESSKATT: En inntektsskatt som ilegges sammen med kommune- og fylkesskatten og beregnes av samme inntektsgrunnlag. Skatten går til skattefordelingsfondet, som bruker midlene til utjevning av skatteinntekter for landets kommuner.

FERIEPENGER: 10,2% (1996) av bruttolønnen som en arbeidstaker skal ha utbetalt av arbeidsgiveren til ferie året etter de er opptjent. Når en arbeidstaker slutter i jobben skal hun straks få utbetalt feriepenger som hun har til gode. Kalles også ferielønn.

FERIEÅR: Året som ferien blir avviklet.

FINANSIERE: Skaffe til veie kapital til et bestemt formål.

FINANSPOLITIKK: De av statens beslutninger som får virkning for postene på statsbudsjettet.

FINANSSPARING: Plassere penger for å oppnå økonomisk avkastning.

FIRMA: Navn på bedriften.

FLYT: Den tida som penger under betalingsformidling bruker på å komme fra en konto til en annen. Rentene tilfaller de som formidler pengene mens de flyter.

FORBRUK(konsum): Se OFFENTLIG FORBRUK og PRIVAT FORBRUK.

FORBRUKERKJØP: Når kjøperen er forbruker og selgeren yrkesselger. Kjøpsloven gir da visse ufravikelige rettigheter til kjøperen.

FORBRUKERLEIE: Leieavtale om varige forbruksgjenstander som TV, stereo og PC. Et alternativ til kredittkjøp.

FORBRUKEROMBUDET: Offentlig ombud som har som hovedoppgave å overvåke lov om kontroll med markedsføring.

FORBRUKERRÅDET: Frittstående interesseorganisasjon som ivaretar norske forbrukeres interesser.

FORBRUKERSUVERENITET: Forbrukerens frihet til å velge hvilke varer og tjenester hun skal kjøpe.

FORBRUKERTVISTER: Uenighet mellom selger og kjøper ved forbrukerkjøp.

FORBRUKERTVISTUTVALGET: Offentlig domstol som behandler tvister som har vært til behandling hos Forbrukerrådet, og hvor man ikke har kommet fram til en minnelig ordning.

FORETAKSFORM: Juridisk eierform for en bedrift, f.eks. eneeierforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap.

FORETAKSREGISTERET: Et av Brønnøysundregistrene som inneholder oversikt over alle registrerte foretak i Norge.

FORLIKSKLAGE: Kreditorer kan ta ut forliksklage i forliksrådet, men først må skyldneren ha fått en betalingsoppfordring.

FORMUESSKATT: Skatt som betales av netto formue. Privatpersoner betaler formuesskatt hvis nettoformuen er større enn den skattefrie beløpsgrense.

FORRETNINGSBANK: En bank som er organisert som et privat aksjeselskap og som blir drevet etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

FORRETNINGSIDE: Grunnlaget for en bedriftsetablering. Hvilke produkt skal vi produsere til hvilke kunder.

FORRETNINGSPLAN: En plan over alle tiltak som må planlegges og iverksettes ved etablering av en ny bedrift.

FORSKUDDSTREKK: Skatt som arbeidsgiveren trekker hver gang en arbeidstaker får utbetalt lønn. Trekket skjer på grunnlag av arbeidstakerens skattekort.

FRA VUGGE TIL GRAV-ANALYSE: En analyse av den virkning et produkt har på miljøet fra råstoffet til det utvinnes til det ikke blir brukt lenger. Kalles også å analysere et produkts miljøprofill.

FRADRAG I INNTEKTEN: Uttrykk som brukes i forbindelse med skattligningen: Fradragsposter på selvangivelsen som reduserer alminnelig inntekt og dermed skatt på alminnelig inntekt: Minstefradrag, reiseutgifter, foreldrefradrag, betalt underholdningsbidrag, gjeldsrenter, fagforeningskontingent, egen pensjonsforsikring, tap ved aksjesalg, underskudd i næring osv.

FRIKORT: Skattekort utstedt av ligningskontoret som sier at det ikke skal trekkes skatt av en arbeidstaker så lenge inntekten ikke overstiger et bestemt beløp.

FRITT GODE: Vare eller tjeneste som vi ikke trenger å betale noe for. F.eks. frisk luft (vare) og fuglesang (tjeneste).

FYLKESSKATT: Se KOMMUNESKATT.

FØDSELSPERMISJON: Lovbestemt permisjon fra arbeid i forbindelse med svangerskap og fødsel.

FØRE-VAR-PRINSIPPET: Tvilen skal komme miljøet til gode. Der det er fare for alvorlig eller ubotelig skade på miljøet, skal ikke mangel av vitenskapelig sikkerhet bli brukt som grunn for ikke å iverksette nødvendige tiltak.

GARANTI: Ved kjøp gir selger en garanti som gir kjøperen rettigheter i tillegg til dem Kjøpsloven gir når det gjelder mangler ved en vare.

GEBYR: Avgifter som beregnes av banker og andre långivere eller offentlig sektor for visse tjenester.

GENERALFORSAMLING: Øverste styrende organ i et aksjeselskap

GIRERING: Overføring av penger fra en konto til en annen konto enten via Postgiro eller BBS.

GJELD: Den går fram av balansen i et regnskap og viser hva vi skylder, for eksempel til banker, leverandører og offentlige myndigheter.

GJELDSBREV: Dokument som inneholder erklæring om at man skylder penger.

GJELDSBREVLÅN: Lån mot sikkerhet i gjeldsbrev. Ofte krever banken også kausjon.

GJELDSORDNING: Avtale med kreditor om tilbakebetaling elller sletting av gjeld.

GLOBAL ØKONOMI: Verdensøkonomien sett under ett.

GODER: Felles betegnelse på varer og tjenester.

GRUNNBELØP (G): Folketrygdens nøkkelbegrep som mange trygdeytelser er regnet ut i forhold til. Grunnbeløpet reguleres opp hvert år av Stortinget, oftest pr. 1. mai. (Fram til 1. mai 2000 er G på 46.950 kroner.)

“GRØNN” SPARING: Forbrukermoderasjon som tar sikte på gjenbruk, miljøhensyn og bevaring av knappe naturressurser.

“GRØNN” ØKONOMI: Økonomisk aktivitet som legger spesiell vekt på miljø, økologi og ressursbevaring.

HALVFABRIKATA: Varer som ikke er ferdige som endelige produkter.

HANDELSAVTALE: Avtale mellom to eller flere land om betingelser for handelen landene i mellom.

HANDELSBALANSE: Forholdet mellom IMPORT og EKSPORT for et land.

HANDELSBEDRIFT: En virksomhet som kjøper inn ferdige varer og selger dem videre i samme stand.

HEFTELSE: Forpliktelse som særlig er knyttet til fast eiendom, biler og båter. Vanligvis er det pant.

HUSHOLDNING: Alle personer som bor sammen og som har felles kosthold.

HÅNDVERKSBEDRIFT: Produksjon av varer der det benyttes mye manuelt arbeid.  Utøverne har gjerne et fagbrev eller håndverksbrev som dokumenterer utdanningen i faget.

ILIGNET SKATT: Skatt som blir fastsatt ved skatteligningen.

IMPORT: Innførsel. Kjøp av varer og tjenester fra utlandet.

INDIREKTE KOSTNADER: Kostnader som ikke kan henføres til en bestemt vare eller vareparti.

INDIREKTE SKATTER: Skatter som blir lagt på produksjon og omsetning av varer og tjenester. Den viktigste indirekte skatten i Norge i dag er merverdiavgiften ("momsen").

INDUSTRIBEDRIFT: Gjerne masseproduksjon av varer i store serier.  Benytter mye maskinelt arbeid.

INFLASJON: (Rask) prisstigning.

INFORMASJONSTEKNOLOGI     IT: Teknikker for å bearbeide, lagre og hente fram informasjon som er lagret, og sende informasjon fra et sted til et annet.

INFORMATIV REKLAME: Reklame som gir informasjon på en saklig, nøytral måte.

INKASSO: Innkreving av penger som man har til gode.

INKASSOBYRÅ: En bedrift som er spesialist på å inndrive gjeld. Et inkassobyrå må ha offentlig godkjenning.

INNBETALING: Likvider som mottas, for eksempel mottatt kontant eller over postgiro eller bank.

INNGÅENDE BEHOLDNING, (IB): Innestående beløp på en konto når en budsjett- eller regnskapsperiode starter.

INNTEKT: 1) En fellesbetegnelse på penger eller andre økonomiske goder som en person eller bedrift mottar i en bestemt periode. 2) Godtgjørelse for salg av varer og tjenester.

INNTEKTSSKATT: Skatt som betales på inntekt.

INTERESSEORGANISASJON: En gruppe mennesker som arbeider for samme sak eller mål, f.eks. fagforeningr

INVESTERING: 1) Bruk av varer og tjenester for å produsere nye varer og tjenester. 2) Plassering av kapital/penger (f.eks. i aksjer) for å øke kapitalen.

INVESTERINGSAVGIFT: Avgift som bedrifter må betale på investeringer og forbruk i bedriften.  Avgiften pr. 2000 er 7%.

INVESTERINGSKALYLER: Beregning om en investering er lønnsom, f.eks. annuitetsmetoden, nåverdimetoden, internrentemetoden og tilbakebetalingsmetoden.

KALKULASJON: En beregningsmåte for å fastsette prisen på en vare.

KAPITALINNTEKT: Inntekt som følger av å eie kapital i en eller annen form. For eksempel renten av bankinnskudd, utbytte av aksje, leieinntekt av bolig.

KAPITALISERING: Rentene på et lån legges til lånebeløpet. Jo oftere renten legges til, jo høyere blir den effektive renten.

KAPITALKONTO: Langsiktig sparekonto med høy rente i bank.

KAPITALSLIT: Reduksjon i verdien av fast realkapital som skyldes slitasje og elde.

KARTELL: Avtale mellom bedrifter som begrenser konkurransen dem i mellom. F.eks. en avtale om å ha samme pris, om å begrense produksjonen eller om å ha et felles salgsapparat.

KASSEBOK: Regnskapsbok der vi bokfører alle innbetalinger og utbetalinger fra kasse (kontanter), bankkonto eller postgirokonto.

KASSEDAGBOK: En regnskapsbok med flere KONTOER. Alle regnskapsbilag blir ført etter prinsippet om DOBBEL BOKFØRING.

KASSEKREDITT: En driftskreditt i en bank der det avtales en øvre grense (limit) for hvor mye en bedrift eller person kan låne. Det betales en provisjon av denne øvre grensen og renter av det beløpet som til enhver tid er trukket på kontoen.

KAUSJON: Garantierklæring, der den som gir garantien (kausjonisten) tar på seg ansvaret for at et lån blir betalt tilbake.

KOMMUNESKATT: Skatt som betales til kommunene, både fra næringsliv og fra private skatteytere. Kommuneskatten består av både inntektsskatt og formuesskatt.

KONJUNKTURER: Svingninger i den økonomiske aktiviteten nasjonalt og internasjonalt. Oppgangs- og nedgangskonjunkturer.

KONKURRANSEEVNE: En bedrifts eller lands konkurranseevne består i dens evne til å få solgt sine produkter i konkurranse med andre bedrifter eller land. Konkurranseevnen avhenger bl.a. pris og kvalitet på produktene.

KONKURRANSETILSYNET: Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at pristiltaksloven blir fulgt.

KONKURRANSEUTSATTE NÆRINGER: Næringer som selger sine produkter i konkurranse med produkter som blir framstilt i utlandet.

KONKURS: En bedrift blir konkurs når den ikke lenger er likvid og eieren eller en eller flere kreditorer forlanger konkurs. Ved en konkurs blir bedriftens aktiva solgt og utbyttet blir delt mellom kreditorene.

KONSEKVENSETIKK: Når man skal vurdere om ei handling er riktig eller gal, god eller dårlig, så ser man på konsekvensene av handlingen. Hvis konsekvensene er gode så er handlingen god og omvendt hvis konsekvensene er dårlige.

KONSUMPRISINDEKS: En indeks som viser endringen i prisene på varer og tjenester som den enkelte husholdning forbruker med utgangspunkt i et basisår (1979 = 100).

KONTANTREGNSKAP: En utgift blir først bokført når den blir betalt. Inntekter blir først bokført når betalingen er mottatt.

KONTANTSTØNAD: Ytelser fra folketrygden i form av penger.

KONTO: Et tosidig regnskap der venstre siden kalles debet og høyre siden kalles kredit.

KONTOPLAN: En oversikt over bedriftens kontoer satt opp etter Norsk Standard NS 4102.

KONTOUTDRAG: En oversikt som for eksempel en bank sender sine kunder over bevegelsene på bankgiroen i en periode.

KONTRAKT: Vanligvis en skriftlig utformet AVTALE.

KONVERTERE ET LÅN: Å erstatte et lån med et annet lån, f.eks. et byggelån med et pantelån.

KORTSIKTIG GJELD: Gjeld som forfaller innen ett år.

KORTSIKTIG LÅN: Brukes vanligvis om forbrukslån i bank eller annen forbrukskreditt. Normal løpetid er fra ett til fem år.

KOSTNAD: Forbruk av varer og tjenester vurdert i penger.

KREDIT: Høgre siden av en konto

KREDITOR: En som man skylder penger til.

KREDITTID: Tida mellom kjøp og betaling ved kredittkjøp.

KREDITTKJØP: Kjøp hvor betalingen av kjøpesummen, eller deler av den, blir utsatt.

KREDITTKORT: Kort hvor kortinnehaveren har fått en bestemt kreditt hos den som har utstedt kortet, og hvor det må betales renter og gebyr.

LANGSIKTIG GJELD: Gjeld som forfaller lengre enn ett år fram i tiden.

LEVERANDØRGJELD: Når vi kjøper på KREDITT og skal betale om for eksempel 14 dager, låner vi penger av en leverandør og pådrar oss en gjeld.

LEVESTANDARD: Måles gjerne ved å se på hvor mye et menneske eier og hvor mye det tjener. Ved å se på bruttonasjonal­produktet pr innbygger i et land, får vi et uttrykk for levestandarden i landet.

LIGNING: Ligningsmyndighetenes beregning av hvor mye skatt en skatteyter skal betale. Beregningen skjer året etter at inntekten kom.

LIKVIDITET: 1) Likviditet betyr betalingsevne. Kan du betale forfalne regninger, er du likvid. Kan du ikke, er du illikvid. En bedrift er likvid i lovens forstand når summen av dens betalingsmidler og verdien av bedriften er større enn dens gjeld. 2) Beholdning av betalingsmidler som kontanter, bankinnskudd og postgiroinnskudd.

LIKVIDITETSBUDSJETT: Et budsjett som viser pengestrømmen gjennom virksomheten eller husholdningen. Gjør det mulig å se om det til enhver tid er nok penger til å betale de løpende utgiftene.

LIVSLØPSANALYSE: Se FRA VUGGE TIL GRAV-ANALYSE.

LIVSSTANDARD: I tillegg til den materielle levestandarden, ser man også på om et menneske trives, om det finner livet meningsfullt, har venner osv. Høy levestandard gir ikke nødvendigvis høy livsstandard.

LOCK OUT: Se ARBEIDSSTENGING.

LOCK OUT: Se ARBEIDSSTENGING.

LØNN, LØNNSINNTEKT: Godtgjørelse for arbeid utført i arbeidsgivers tjeneste. Se BRUTTOLØNN, NETTOLØNN OG DISPONIBEL INNTEKT

LØNNS- OG PRISSPIRAL: En "spiral" hvor lønninger og priser gjensidig påvirker hverandre, slik at prisstigning fører til lønnsøkning, og lønnsøkning fører til prisstigning.

LØNNS- OG TREKKOPPGAVE: Skjema som arbeidsgiveren må sende til ligningskontoret og til arbeidstakeren som sier hvor stor lønnen har vært, hvor mye som er trukket i skatt, og hva feriepengegrunnlaget utgjør.

LØNNSKONTO: Brukskonto hvor lønnen din blir betalt inn av arbeidsgiveren din. Konto som du bruker til å betale løpende utgifter med ved hjelp av kort, giro og sjekk.

MARKED: Et sted hvor det blir solgt og kjøpt varer og tjenester. Eks.: grønnsakstorget i en by, bilmarkedet i Norge og verdensmarkedet for kaffe.

MARKEDSØKONOMI: Produksjonsmidlene eies av private, og det er tilbud og etterspørsel i markedet som bestemmer over produksjon og fordeling av godene.

MERVERDIAVGIFT: Avgift som forbruker må betale på varer og tjenester. Pr. 2000 er satsen 23%.

MILJØAVGIFT: Offentlig avgift som skal ha som virkning å forbedre miljøet. F.eks. CO2 avgift og avgift på engangsemballasje.

MILJØMERKING: Merking av produkter med miljøsymboler for åvise at de tilfredsstiller visse krav til miljøvennlighet.

MINIBANKKORT: Kort som gjør det mulig å ta penger ut av din bankkonto via en minibank. Kan også brukes i betalingsterminaler i forretninger.

MONOPOL: Når det bare er én selger av en vare, har denne selgeren monopol på varen.

MORAL: De meninger om hva som er godt og riktig, tillatt og forkastelig som du legger til grunn når du vil styre din egen og bedømme andres livsførsel.

NASJONALBUDSJETT: Budsjett som lages av regjeringen som viser hvordan den samlede økonomiske virksomhet i landet forventes å bli kommende år.

NASJONALFORMUE: Dagens verdi av de framtidige forbruksmulighetene. Disse avhenger av: den menneskelige kapitalen, produksjonskapitalen, forbrukskapitalen, tilstanden i naturmiljøet, tilgangen på naturressurser og fordringer og gjeld overfor utlandet.

NASJONALREGNSKAP: Regnskap som lages av regjeringen som viser hvordan den samlede økonomiske virksomhet i landet var i året som gikk.

NATURALSTØNAD: Ytelser fra folketrygden i form av varer eller tjenester. F.eks. behandling på sykehus og attføring.

NETTOFORMUE: Eiendeler minus gjeld.

NETTOLØNN: Det du får utbetalt av en arbeidsgiver etter at skatten er trukket fra. Bruttolønn minus skatt.

NOMINELL RENTE: Pålydende rente.

NORMBASERT ETIKK: Når man skal vurdere om ei handling er riktig eller gal, god eller dårlig, så vurderer man handlingen i forhold til en norm. De 10 bud i Bibelen er eksempler på normer.

NÆRINGSINNTEKT: Inntekt fra egen næringsvirksomhet.

NÅVERDIMETODEN: Investeringskalylemetode for å beregne lønnsomheten av en investering.

OFFENTLIG FORBRUK (KONSUM): Omfatter offentlig forvaltnings utgifter til tjenesteproduksjon i offentlig sektor. Administrasjon, militærvesen, drift av skoler, sykehus osv. Lønninger til offentlig ansatte utgjør om lag 2/3 av utgiftene.

OFFENTLIG FORRETNINGSVIRKSOMHET: Foretak som eies av staten, fylkeskommuner og kommuner og som produserer varer og tjenester som de selger. F.eks. Statoil.

OFFENTLIG FORVALTNING: All offentlig virksomhet som verken er lovgivning eller offentlig forretningsvirksomhet.

OFFENTLIG SEKTOR: Stat, fylkeskommuner og kommuner.

OFFENTLIGE OVERFØRINGER: Stønader fra det offentlige. Trygdestønader og subsidier til næringslivet er de viktigste overføringene.

OMLØPSMIDLER: Driftsmidler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel varebeholdning, kundefordringer, kontantbeholdning, bankinnskudd og postgiroinnskudd.

OVERSKUDD: Inntekter minus kostnader

PANTELÅN: Langsiktig lån mot sikkerhet i fast eiendom, maskiner, varelager eller kundefordringer.

PANTOBLIGASJON: Pantebrev der pantsetteren erklærer å skylde et bestemt beløp og hvor det også står hva som er pant for gjelda.

PENGEMARKEDSFOND: Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i kortsiktige verdipapirer.

PENSJONSFOND: Fond der innskudd blir satt til side og benyttet til pensjonsutbetalinger.

PENSJONSTREKK: Trekk i lønn av frivillig eller tvungent pensjonsinnskudd.

PERSONINNTEKT: Uttrykk som brukes i forbindelse med skattligningen: Inntekt av personlig utført arbeid og av de fleste typer næring. Det gies ikke fradrag når denne inntekten beregnes. Den gir grunnlag for rett til pensjon. Trygdeavgift og eventuelt toppskatt beregnes ut fra personinntekten.

PERSONLIG ØKONOMI: Økonomien til den enkelte husholdning.

PLANØKONOMI: Det offentlige eier produksjonsmidlene i et land og bestemmer over produksjon og fordeling av godene.

POSTERINGSREGLER: Regler for hvordan regnskapsbilag skal bokføres.

POSTGIRO: Betalingsformidling via Postbanken.

POSTORDRESALG: Salg gjennom postverket av varer ut fra katalog direkte til forbrukere.

PRIORITET: Fortrinnsrett ved mislighold av lån. 1. prioritet har første rett, deretter 2. prioritet og så videre.

PRISTILTAKSLLOVEN: Lov av 1993 som har avløst den gamle prisloven. Gir Konkurransetilsynet rammer for å kontrollere priser og gjennomføre tiltak mot prissamarbeid mellom næringsdrivende.

PRIVAT FORBRUK (KONSUM): Omfatter verdien av de varer og tjenester som private husholdninger kjøper i markedet.

PRIVAT SEKTOR: Den del av økonomien som ikke er offentlig sektor. Private husholdninger og private bedrifter utgjør størstedelen.

PRODUKSJON: Framstilling av varer og tjenester.

PRODUKT: Vare eller tjeneste.

PROSENTKORT: Skattekort med prosenttrekk for skatt.

PROVISJON: Andel av det beløpet som en selger selger for og som tilfaller ham.

PURRING: Påminnellse om at en regning eller llignende ikke er betalt.

REALKAPITAL (fast): Produksjonsutstyr. Private boliger regnes som realkapital i nasjonalregnskapet. Husholdningsmaskiner og private biler regnes som forbrukt ved anskaffelsen.

REALRENTE ETTER SKATT: For gjeldsrenter: Realrente minus skatt. For renter på innskudd: Realrente minus skatt.

REALRENTE: Nominell rente minus prisstigning.

REFINANSIERE: Å skaffe tilveie ny kapital.

REGIONALØKONOMI: Den økonomiske aktiviteten i en samling land. For eksempel Europa.

REGNSKAP: En oversikt over virkelige inntekter og kostnader i en periode, f.eks. år.

REKLAMASJONSFRIST: Kjøpsloven gir en generell klagerett på to år ved forbrukerkjøp. For varige forbruksgoder er klagefristen på fem år.

REKLAME: Formidling av et budskap gjennom media for å påvirke mottakerens holdninger eller handlinger.

REKLAMERE: Å klage på en vare eller tjeneste som en har kjøpt.

RENTE: Se: NOMINELL RENTE, REALRENTE, REALRENTE ETTER SKATT, EFFEKTIV RENTE.

RENTEFOND: Et fond eller sameie som plasserer midler i kortsiktige obligasjoner og sertifikater.

RENTEMARGIN: Forskjellen mellom utlånsrente og innlånsrente i bank.

RENTESRENTE: Renteberegning hvor tidligere opptjente renter inngår som en del av beregningsgrunnlaget, De tidligere renteinntektene legges til kapitalen før de nye renteinntektene blir regnet ut.

RESERVEKONTO: Bankkonto med midler som man har avsatt for å bruke i vanskelige tider.

RESERVER 1 (PENGER): Se reservekonto

RESERVER 2 ((RESSURSER): Naturressurser som ikke kan utnyttes økonomisk i dag, men som kan bli utnyttet i framtida.

RESSURSFORVALTNING: Fordeling av arbeidskraft, maskiner, naturressurser og teknologi på ulike bruksområder.

RESTSKATT: Dersom en skatteyter har betalt inn for lite skatt et år, må skatteyteren betale inn det som mangler året etter.

RESULTATKONTO: En konto som viser inntekter og kostnader for en regnskapsperiode (for eksempel en måned eller et år) og overskudd eller underskudd.

REVISJONSMELDING: Revisors melding til generalsforsamling eller årsmøtet.

REVISOR: Person eller firma som kontrollerer et regnskap.

RISIKOSPREDNING: Tiltak for å redusere risikoen for tap ved pengeplasseringer ved å engasjere seg i flere typer investeringer med forskjellig risiko.

RISIOKO: Usikkerhet forbundet med plassering av økonomiske midler.

RÅVARER: Ikke beabeidede innsatsvarer som særlig brukes til videreforedling i industrien. For eksempell råolje og jern.

SALDO: Differansen, forskjellen, mellom debetsiden og kreditsiden av en konto.

SAMFUNNSREGNSKAP: Viser hvordan bedriftens verdiskapning er fordelt på ulike interessegrupper.

SELVANGIVELSE: Et skjema som man er pålagt ved lov å levere hvert år til ligningsmyndighetene der man opplyser om skattepliktig inntekt året i forveien og om formue og gjeld ved siste årsskifte. Man fører opp fradrag i inntekt samt andre opplysninger av betydning for ligningen. Selvangivelsen kan være FORENKLET  eller FULLSTENDIG.

SELVKOSTMETODEN: Kalkulasjonsmetode som skiller mellom direkte og indirekte kostnader ved fastsetting  av prisen på en vare.

SENTRALBANK: Et lands nasjonalbank. Som Norges Bank i Norge

SEPARASJON: Periode som ektefeller lever adskilt før skilsmisse.

SERIELÅN: Et lån der avdragene er like store hele tiden. Renten kommer i tillegg til avdragene.

SIFO: Forkorteelse for Statens Institutt for Forbruksforskning.

SIFO-MODELLEN PRIVATØK: En edb-modell for økonomisk planlegging av personlig økonomi. Modellen er utviklet av SIFO.

SJEKK: Et formular som fungerer som betalingsmiddel hvor du gir mottakeren av sjekken rett til å heve et nærmere angitt beløp på din bankkonto

SKATT: Penger som borgerne i et land må betale til det offentlige. Se: INNTEKTSSKATT, FORMUESSKATT, BRUTTOSKATT, NETTOSKATT, KOMMUNESKATT, FYLKESSKATT, STATSSKATT, FELLESSKATT,TOPPSKATT, RESTSKATT.

SKATTEKORT: Kort utstedt av ligningskontoret som viser hvor mye skatt en arbeidsgiver skal trekke på forskudd av en ansatt.

SKATTEOPPGJØR: Se ligning.

SKATTEPENGER TILBAKE: Dersom en skatteyter har betalt inn for mye skatt et år, får han det overskytende tilbake året etter.

SKATTETREKK: Skatten som arbeidsgiveren trekker direkte i lønn fra de ansatte og innbetaler til skattemyndighetene i fastsatte terminer.

SKJERMEDE  NÆRINGER: Næringer som selger sine produkter innenlands uten utenlandsk konkurranse.

SKJULT ARBEIDSLØSHET: Arbeidsløse som ikke har meldt seg som arbeidssøkende på arbeidskontoret.

SMÅBARNSTILLEGG: Lovbestemt tillegg til barnetrygden for barn som er yngre enn tre år.

SOLIDARISK OG PERSONLIG ANSVAR: I et ansvarlig selskap (ANS) er hovedregelen at den

SOSIALSTØNAD: Stønader som utbetales på grunnlag av lov om sosiale tjenester.

SPAREBANK: Selveiende institusjon som søker å fremme sparing og som bistår kundene med banktjenester.

SPARING: Å ikke forbruke inntekt eller ressurser. Se også FINANSSPARING og “GRØNN” SPARING.

SPEKULASJON: Kjøpe et gode for å kunne selge det med fortjeneste. Den som kjøper regner med at det vil bli prisstigning på godet.

SPEKULASJONSMOTIVET: Et av hovedmotivene for finanssparing. Målet er å oppnå størst mulig økonomisk avkastning.

SPEKULASJONSØKONOMI: Økonomi hvor en stor del av pengeplasseringene gjøre for å spekulere (og ikke for å produsere goder).

STANDARDFORBRUK: SIFOs normerte, normale forbruk for forskjellige husholdningstyper.

STANDARDKONTRAKT: En kjøpsavtale i form av et ferdigtrykt  formular eller blankett som er utformet av en bedrift eller en bransjeforening, og som det vanligvis ikke er mulig for kjøperen å endre på.

STATSSKATT: Skatt som betales til staten.

STRAMT ARBEIDSMARKED: Sysselsettingen er høy, det er forholdsvis lett å få jobb.

STREIK: De ansatte legger ned arbeidet. Brukes som et kampmiddel for de ansatte i konflikter med arbeidsgiveren, som oftest i lønnskonflikter. I Norge er streikeretten og bruken av streik lovregulert.

STRUKTURENDRINGER: Endringer innen en næring eller i forholdet mellom  næringer i en økonomi.

SUBSIDIER: Statlig støtte som gies til en selger for hver enhet hun selger av et produkt. Subsidier gies for å opprettholde en produksjon som ellers ikke ville funnet sted eller for at forbrukerne skal få billigere produkter.

SVAK PART: Brukes når en av partene i et forhold som er regulert med rettsregler har klart dårligere informasjonsmuligheter enn den andre.

“Svart” arbeid: Arbeid som det ikke blir betalt skatt av. Det er ulovlig og straffbart og arbeide “svart”.

“Svart” økonomi: Den delen av en økonomi som ulovlig blir unndratt myndighetenes kontroll.

SYKEMELDING: Attest skrevet av en lege som sier at en arbeidstaker ikke kan være på jobb i et bestemt tidsrom.

SYKEPENGER: Lønn utbetalt av arbeidsgiver og folketrygden når en arbeidstaker er syk.

SYSSELSATTE: Personer i produktiv virksomhet på norsk territorium. Begrepet omfatter deltidsansatte og personer som midlertidig er uten inntektsgivende arbeid.

TABELLKORT: Skattekort hvor skatten beregnes ut fra trekktabell.

TARIFFAVTALE: En avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.

TARIFFLØNN: Lønn som det er forhandlet og gjort avtale om.

TELEFONSALG: Yrkesselgere ringer opp forbrukere for å selge.

TERMINGEBYR: Gebyr som betales ved terminforfall for banklån og annen forbrukskreditt.

TILBUD: Selger gir tilbud om pris og andre vilkår for å levere et gode.

TILGIFT: Tilleggsytelser som knyttes til salg av et gode uten at det er naturlig sammenheng mellom dem.

TILLITSVALGT: Arbeidstakernes valgte representanter i fagforeninger og samarbeidsorganer i bedriften.

TJENESTEYTENDE BEDRIFT: Bedrifter som produserer tjenester og service.

TOLLUNION: Avtale mellom land om at de skal ha felles tollsatser i forhold til land som ikke er med i unionen.

TOPPSKATT: Skatt på personinntekt som overstiger et bestemt beløp.

TRAFIKKFORSIKRING: Tvungen ansvarsforsikring for bil som dekker skader på personer og andres eiendom uansett skyld.

“TREDJE SEKTOR”: Virksomheten til lag og foreninger.

TREKKGRUNNLAGET SKATT: Bruttolønn med fradrag av pensjons- og fagforeningstrekk.

TVANGSAUKSJON: Auksjon som Namsmannen avholder som ledd i tvangsinndrivelse av gjeld.

UFØREPENSJON: Tast ytelse fra Folketrygden til dem som har blitt godkjent som uføre av Rikstrygdeverket.

UMYNDIG: En person som ikke har de vanlige rettighetene som følger med å være myndig. Under 18 år eller umyndiggjort.

UTBETALING: Likvider som ytes, for eksempel utbetales kontant over postgiro eller bank.

UTBYTTE: Del av overskuddet i et aksjeselskap som deles ut til aksjonærene.

UTENRIKSREGNSKAP: Et regnskap over den økonomiske virksomhet som et land har hatt i forhold til utlandet i løpet av et år. Driftsregnskapet overfor utlandet omfatter inntekter og utgifter, mens kapitalregnskapet omfatter endringer i fordringer på utlandet og gjeld til utlandet.

UTGIFT: Anskaffelse av varer og tjenester som medfører betalingsforpliktelse.

UTGÅENDE BEHOLDNING (UB): Innestående beløp på en konto når en regnskapsperiode er avsluttet.

UTRANGERINGSVERDI: Antatt verdi (skrapverdi) av en maskin/bygning når den p.g.a. slitasje eller tekninsk utvikling ikke lenger skal brukes.

VALUTA: Utenlandske penger.

VALUTAKURS: Prisen på utenlandske penger uttrykt i innenlandske penger.

VAREFAKTA: Merke som garanterer at de opplysningene som gis på varen er riktige.

VAREINNSATSER: Råvarer og halvfabrikata som brukes i produksjon.

VAREMERKE: Ord, navn eller logo som produsenten forsyner sine produkter med.

VARIABLE KOSTNADER: Kostnader som vi på kort sikt kan ha en viss styring på.  F.eks. mat, klær, ferier og fornøyelser.

VARIABLE UTGIFTER: Utgifter som vi på kort sikt kan ha en viss styring på. F.eks. til klær og ferier og fornøyelser.

VARIG FORBRUKSGODE: Et forbruksgode som normalt kan brukes noen år.

VEDTEKTER: Fastesetter virksomhetens målsetning, regler for valg av styre, avvikling osv.

VELFERDSSAMFUNN: Et samfunn der alle samfunnsmedlemmene får tilfredsstilt sine grunnleggende økonomiske og sosiale behov.

VELFERDSSTAT: 1) En stat som sørger for at alle samfunnsmedlemmene får tilfredsstilt sine grunnleggende økonomiske og sosiale behov.2) Den del av offentlig sektor som har ansvaret for borgernes velferd: helse-, trygde-, sosial- og arbeidsmarkedsetat samt undervisningssektoren.

VERDISKAPNING (i en bedrift):

            Verdien av produserte varer (omsetningen, salget)

-            forbruket av varer og tjenester i produksjonen

--------------------------------------------------------

=           Verdiskapningen

VERDISKAPNINGSREGNSKAP: Viser hvilke verdier som er skapt i bedriften og hvorden den er fordelt på bedriftens interessegrupper.

VERGE: De (den) som har foreldreansvaret for en person under 18 år.

VOGNSKADEFORSIKRING: Frivillig forsikring som dekker skade på eget kjøretøy.

YRKESBEFOLKNING: Den delen av befolkningen som har et inntektsgivende hovedyrke utenfor hjemmet.

YRKESHEMMET: Person som på grunn av funksjonshemninger av fysisk, psykisk eller sosial art har problemer med arbeid eller yrkesvalg.

ØKONOMISK GODE: Vare eller tjeneste det koster noe å anskaffe seg. (Se også: fritt gode.)

ØKONOMISK VEKST: Prosentvis vekst i bruttonasjonalproduktet.

ØKONOMISTYRING: En bedrift kan på forhånd stille opp resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og balansebudsjett for en regnskapsperiode. Ved periodens slutt sammenligner bedriften regnskapstallene med det som var budsjettert. Den kan sette opp en budsjettkontroll og regne ut avvikene mellom budsjett og regnskap. Avvikene kan analyseres for å finne årsakene. Denne informasjonen kan igjen brukes ved oppstilling av nye budsjett.

ÅPEN ØKONOMI: Økonomien i et land hvor utenrikshandelen utgjør en forholdsvis stor del av bruttonasjonalproduktet.

ÅRSBUDSJETT: En oversikt over forventede inntekter og kostnader neste år.

ÅRSMELDING: Styrets beretning til årsmøtet om hva som er skjedd siste driftsår.

ÅRSMØTE: Foreningens  øverste  styringsorgan.

ÅRSREGNSKAP: Regnskap som består av RESULTATKONTO for et år og BALANSE pr. 31/12.